I møte med det ondes problem er standardfrasen fra troende at Vårherre har skapt oss med en fri vilje, og det er derfor det fortsatt er så mye lidelse og ondskap i verden. (Dette betyr imidlertid også at Jesu offer på korset var helt forgjeves, men dem om det.) Med fri vilje mener man her åpenbart evne til å gjøre faenskap, for dersom man bruker sin frie vilje til å kun gjøre gode ting, er jo ikke vår frie vilje noe problem.

Dersom en allvitende Skapergud vet at dersom han skaper mennesker med fri vilje (evnen til å gjøre faenskap), så vil menneskeheten plages med uhorvelig mye unødvendig lidelse og død. Dersom Skaperguden vet dette på forhånd (og han påstås jo å være Allvitende), og likevel velger å skape mennesker med en slik evne til å gjøre faenskap, hva sier det oss om denne guden? Er dette en Gud som ønsker det beste for sitt skaperverk?

En god Gud, en som brydde seg om sine kreasjoners ve og vel, skulle man tro ville skapt ting slik at hans skapningers tilværelse ble best mulig? Burde ikke en Skapergud kunne skape mennesker som var lykkelige også uten en slik fri vilje? Man savner sjelden det man ikke kjenner til. Eller syntes Vårherre at den gleden enkelte finner i å påføre andre lidelse, er mer verdifull og viktigere enn ofrenes lidelser?

Monstergud
Blar man litt i Bibelen ser man jo fort at Herren er fryktelig glad i dødsstraff, bot, hevn, blod og lidelse. Uten at blod blir utøst, ingen frelse. Først drukner han sine egne skapninger med en syndflod, senere sender han endog sin egen sønn til jorden for å bli torturert og drept på mest mulig bestialsk vis. Er dette ting en god og kjærlig Gud burde gjøre? Et virkelig godt allmektig høyeste vesen burde funnet en langt bedre løsning, en løsning helt uten død og lidelse.
Dette pradokset ser åpenbart mange liberale kristne, men istedenfor å ta konsekvensen og slutte å tro på en slik Monstergud, velger de isteden å omforme Monsterguden i sitt eget bilde og se bort fra de ubehagelige bitene av GT. Gud er ikke grusom, han er bare litt streng.

Arvesynden
Ifølge kristen tenking er vi alle fulle av synd fra fødselen av(!). Istedenfor å skylde på den ansvarlige, Skaperguden, som åpenbart gjorde en dårlig jobb og skapte mennesker med en masse feil og mangler (fortsatt ifølge kristen tenkning), tillegger kristendommen ansvaret for elendigheten på menneskene selv! På at en oppdiktet kvinne i en oppdiktet hage plukket og spiste et eple som ga henne kunnskap. Dette eplet hadde Gud plassert der for å la Satan (i form av en snakkende slange(!)) friste Guds nyskapte skapninger. Som Allvitende burde han visst at de ville gi etter for fristelsen. For han hadde jo skapt dem med ”fri vilje” må vite.
Hva slags idiotisk, surrete sludder er dette?

Hele menneskeheten er altså fordømt på grunn av dette "syndefallet" og trenger derfor å frelses. Vi fødes vissnok alle som ”syndere” før vi i det hele tatt kan bevisst tenke en tanke. På grunn av litt eplespising måtte altså Jesus tilslutt bli sendt til jorden for å sone for menneskenes synder. Man kan kalle det å rette baker for smed. Altsammen på grunn av at et rent oppdiktet par, (Adam og Eva) som aldri har eksistert, fikk lyst på et oppdiktet kunnskaps-eple i en oppdiktet mytisk hage. Dette imaginære eplet var i tillegg plassert der utelukkende for å friste dem. Dette er altså utgangspunktet for arvesynden og hvorfor menneskene på ”frelses”. Makan til vissvass!!

Så dersom vi velger å se bort fra den oppdiktete historien om Adam og Eva (og hvem tar vel den alvorlig), forsvinner både arvesynden samt behovet for både dåp og frelse. Hey presto! Det er altså kun dersom man i fullt alvor tror at Adam og Eva historien er historiske fakta, at man burde føle behov for kristendommens frelse (samt kanskje en liten tur til hodelegen).

Arvesyndisis vulgaris
Kristendommen er som en luguber kvakksalver som forteller deg at alle er født med en fryktelig sykdom som heter ”arvesyndisis”, og at det er kun kvakksalverens behandlingsopplegg som kan hjelpe. Problemet er at du kun blir frisk etter at du er død, da først vil behandlingen virke. Frem til da må du følge kvakksalverens bisarre behandlingsopplegg hele livet.

Behandlingen går ut på at du til enhver tid
bør ha konstant generell skyldfølelse, prøve å ikke bruke din hjerne for mye, sky rasjonalitet og sunn fornuft som pesten, tøyle din naturlige seksualitet mest mulig og det viktigste av alt: tro fullt og fast på en rekke usannsynlige og virrete gamle historier kvakksalveren forteller deg. Det hjelper også om man spiser litt menneskekjøtt og drikker litt menneskeblod en gang i mellom på kvakksalver- klinikken.

Sykdommen ”arvesyndisis” har for øvrig ingen merkbare symptomer overhodet, og er helt ukjent for virkelighetens medisinske kompetanse. Et faresignal er naturligvis også at kvakksalverens eneste referansebok for sykdommen er rundt 2000 år gammel og kanskje noe utdatert.

Skulle du derfor ha en mistanke til at ”arvesyndisis” egentlig bare er en oppdiktet tullesykdom, og derfor velge å ikke følge kvakksalverens merkelige, åndshemmende og ofte dyre behandlingsopplegg, påstår kvakksalveren at legemet ditt vil grilles av ild, men også det først etter at du er død. I og med at de fleste blir kremert i dag uansett, er vel ikke den trusselen veldig avskrekkende.

Siden kvakksalveren ikke kan på noen troverdig måte bevise at arvesyndisis overhodet eksisterer, har man naturligvis ingen som helst grunn til å følge hans bisarre behandlingsopplegg heller, og dermed blir sjansene for å få et langt lykkeligere, rikere, lysere og mer fullverdig liv betraktelig høyere.

(c) R.L. Børsheim 07

Tilbake til forrige

Tilbake til hovedsiden




Den Onde Frie Viljen