Igjen og igjen hevdes det fra religiøst hold at Hitler var ateist. Dette er blitt tilbakevist gang på gang, men mange kristne er åpenbart så tungnemme at de stadig kommer trekkende med denne påstanden i diskusjoner med ateister. La oss se på fakta.

Adolf Hitler ble født i 1889 og vokste opp i et katolsk hjem i Braunau (am Inn) i Østerrike. Han ble døpt i kirken og bekjente seg også i voksen alder til katolisismen. Hitler henviste ofte til Gud og kristendommen i sine mange taler og skriverier.

I en tale i april 1922 sier han: “Mine følelser som en kristen ser min Herre og frelser som en kriger. De leder meg til mannen som i ensomhet, omgitt av kun få tilhengere, så disse jødene for hva de var og samlet menn for å kjempe imot dem, og han var, i Guds sannhet, størst som en kriger og ikke som en lidende. I grenseløs kjærlighet som en kristen, og som en mann, leste jeg gjennom de passasjer som forteller oss hvordan Herren til sist reiste seg i all sin velde og grep sin svøpe for å drive reiret med slanger og ormer ut av tempelet. Hvor fantastisk var ikke hans kamp mot den Jødiske giften. I dag, etter to tusen år, med mine dypeste følelser innser jeg klarer enn noen gang tidligere, det faktum, at det var for dette Han måtte blø på korset for. Som en kristen har jeg en plikt til å ikke bli lurt, men har en plikt til å bli en som kjemper for sannhet og rettferdighet. […] Og dersom det er noe som kan vise at vi gjør rett, er det den daglige uroen som stadig øker. For som en kristen så har jeg også en plikt overfor mitt eget folk. Og når jeg ser mitt folk, seg jeg dem arbeide og slite, og på slutten av uken får de sin lønn i form av elendighet og ulykke. Når jeg går ut om morgenen og ser disse mennene som står i kø og ser deres sammenbitte ansikter, ville jeg ikke være kristen, men en djevel om jeg ikke syntes synd på dem, og som vår Herre for to tusen år siden, vendte meg mot dem som i dag plyndrer og utnytter disse stakkars folkene. ”

I en tale i 1933 sier han blant annet: “For å rettferdiggjøre Gud og vår egen samvittighet, vi vender oss igjen til det tyske folk.”
I en annen tale samme år: ”Vi er overbevist om at folket trenger og krever denne troen. Vi har derfor tatt kampen opp mot den ateistiske bevegelse, og ikke bare med noen få teoretiske deklarasjoner, vi har knust den!”.
Hitler forbød da også ateistiske/ fritenkerforeninger like etter maktovertakelsen våren 1933.Den største tyske fritenker forening hadde da omkring en halv million medlemmer. (New York Times, 14 mai 1933).

En kristen nasjon
Det var også viktig for Hitler at folket skulle være religiøst; han fryktet ateismen fordi han mente ateismen fremkalte rotløshet og svakhet. Han hadde tidlig kommet frem til den overbevisning at religionen også kan være politisk nyttig, for et religiøst folk akter statens og øvrighetspersonenes myndighet. Weimar republikken ble av store deler av tysklands befolkning sett på som materialistisk, gudløs og sekulær, og et svik mot tradisjonelle tyske kristne verdier. Kristne følte samfunnet gikk i oppløsning og nazistene lovet å gjenopprette orden ved å angripe liberalisme, gudløshet, homoseksualitet, abort, prostitusjon, pornografi etc. Mye samme programmet som kirken altså. De aller fleste tyske kristne støttet derfor Hitler og nazibevegelsen og så ham som en gave fra Gud til det tyske folk.

Nazipartiet hatet både kommunisme og tradisjonell sosialisme og mente at disse ”ateistiske og jødiske ideologier” truet hele den tyske og kristne sivilisasjon.

Hvor troende Hitler faktisk var innerst inne, er uvisst. Han leflet med både det okkulte og materialistiske monisme som på begynnelsen av 1900-tallet var en populær filosofisk retning. Den ble ansett som en verdensanskuelse som på samme tid var både religiøs og vitenskapelig. Ut fra hans taler og det han skrev fremstår Hitler imidlertid som en tydelig katolikk. Det er ingen indikasjon på at Hitler og andre nazitopper kun brukte religionen som et politisk middel og for å tekkes folket, like lite som de av dagens politikere som omfavner ”tradisjonelle familieverdier” og frir til de religiøse velgermassene. Private kommentarer om religion og kristendom var de samme som offentlige uttalelser, noe som indikerer at de trodde på det selv. De få nazistene som var paganister eller fritenkere gjorde ingen hemmelighet av det offentlig, men hadde ingen offisiell støtte fra partiet.

Evolusjon/Darwinisme?
Det er også et faktum at Darwins bok ”Artenes opprinnelse” og andre bøker som støttet evolusjonen satt på listen over forbudte bøker i Nazi Tyskland. Kanskje ikke så merkelig når man ser på hva Hitler skrev i Mein Kampf (1925/27):
“Det mest fantastiske bevis på menneskets overlegenhet, som setter mennesket over dyrene, er det faktum at han forstår at det må finnes en Skaper.”
”En rev vil alltid forbli en rev, en gås forblir en gås og tigeren vil [alltid] bevare tigerens karakteristika”
. Det er åpenbart at Hitler heller ikke hadde noe til overs for evolusjon. Han fremstår her heller som en kreasjonist.

1 februar 1933 uttalte han i Berlin: “De nasjonale myndigheter vil anse det som sin første og viktigste oppgave å fornye nasjonens felleskapsånd og samarbeid. Vi vil bevare og forsvare de grunnleggende prinsippene som vår nasjon er bygget på. Vi anser kristendommen som selve fundamentet for vår nasjonale moral, og familien som fundamentet for nasjonens liv”.

Fra en tale Hitler holdt den 26.april 1933: “Sekulære skoler kan aldri bli tolerert fordi slike skoler har ingen religiøs overbygning, og en generell moralopplæring uten religiøs forankring er bygget på luft, som en konsekvens, all karakterbygging og religion må utledes fra tro”. Bønn i klasserommene var da også pålagt i det tredje riket.

Var så selve nazismen en ateistisk ideologi?
I partiprogrammet til NSDAP heter det blant annet: “Vi krever frihet fra alle religiøse bekjennelser i staten, så lenge disse ikke er en fare eller i konflikt med tradisjoner og de moralske følelser til den germanske rase. Partiet som sådant representerer en positiv kristendom, uten å bekjenne seg til noen spesiell retning…”

Med ”positiv kristendom” mente man de grunnleggende ortodokse doktriner og at kristendommen skulle ha en positiv innvirkning på folks liv.

Hitler ble heller aldri ekskommunisert fra den katolske kirken, (selv ikke posthumt etter krigen), han avsverget aldri katolisismen verken i skrift eller tale og forble katolikk i navn og gavn frem til sin død i 1945. Som ikke det var nok så krediterte han i tillegg stadig Martin Luther for inspirasjon til sin egen antisemittiske ideologi. (Martins Luther pamflett ”Om jødene og deres løgner” ble også særlig aktivt brukt og trykket opp i store opplag av nazistregimet.).

De tyske biskopene protesterte heller ikke en eneste gang mot Hitler eller hans system i løpet av hele hans 12 årige regjeringstid. Kardinal og formann i den tyske biskopkonferanse, Adolf Bertram, forsikret den 10. april 1942 den "høyverdige Hr. Fører og Rikskansler Adolf Hitler" om at de tyske biskoper ba om videre seierrik fremgang for den brennende krigen. Hitlers overfall på Russland ble også omtalt som "Guds hellige vilje" av de tyske biskoper. Paven løftet aldri
en finger mot Hitler, tvert imot, like etter Hitlers maktovertagelse undertegnet pave Pius 11. et konkordat som gav den tyske nasjonalsosialismen den første internasjonale anerkjennelse
og legalitet.
Imidlertid bør det nevnes at mange av de lavere geistlige i de okkuperte landene protesterte mot nazistene og mange deltok aktivt i motstandskampen. Mot slutten av krigen endret også mange av de høyere geistlige mening, ihvertfall utad. Ved krigens slutt sto de samme tyske biskopene som i to tiår hadde manet sine troende undersotter til samarbeid og troskap til Føreren, og forsikret engelskmennene og amerikanerne om at de bestandig hadde fordømt nazismen.

Hitlers og andre nazister handlinger under det tredje riket var like “kristne” som dem som deltok under korstogene eller inkvisisjonen. Tyskland under Hitler så på seg selv som en grunnleggende kristen nasjon, og millioner av kristne hyllet entusiastisk Hitler og NSDAP, og så på begge som rotekte utrykk for tyske og kristne idealer.

Så neste gang noen påstår at Hitler og naziregimet var ateistisk, be dem sjekke fakta først.

Kilder (utvalg):
Karlheinz Deschner "Abermals krähte der Hahn", 1962
The Richard Dawkins Foundation (1)
The Richard Dawkins Foundation (2)

Hitler
Hitler og Himmler
Hitler

Var Hitler Ateist?



Bokbrenning
Prest
Pave Benedict
Biskoper
Nurnberg
Hitler som frelser
Gott mit uns

Hitler ble heller aldri ekskommunisert fra den katolske kirken, (selv ikke posthumt etter krigen), han avsverget aldri katolisismen verken i skrift eller tale og forble katolikk i navn og gavn frem til sin død i 1945.