Jeg vil her hevde at det mest kristne med hele vår julefeiring faktisk er julenissen.
Som de fleste opplyste mennesker vet har de kristne frekt og freidig stjålet julefeiringen og skapt den om i sitt bilde. Derfor blir både barna og alle vi andre tutet ørene fulle ved hver jul om at vi ‘egentlig’ feirer denne høytiden fordi det er Jesu hellige fødselsdag. Men dette er jo selvfølgelig bare vrøvl.

Bakgrunn
Det å feire jul var ikke noe som oppstod med kristendommen. Den opprinnelige julefeiringen oppstod i Egypt og ble feiret den 6.januar som fødselsdagen til guden Aion eller Osiris. (Osiris var forøvrig også født av en jomfru.) Den romerske guden Saturn (gresk Kronos) festival ble feiret den 17.desember og i de påfølgende dager. Høytidene rundt Aion og Saturn ble etterhvert identiske, og ble i det fjerde århundre før vår tidsregning flyttet til slutten av desember. I det første århundre før vår tidsregning smeltet denne feiringen sammen med den svært populære feiringen av fødselsdagen for den personifiserte solguddommen Mithra den 25. desember.
Mitraismen har ellers også hatt stor innflytelse på svært mange av kristendommens forestillinger og begreper. (se her)

I store deler av det førkristne Nord-Europa feiret man også ved vintersolverv i siste halvdel av desember. Man feiret for et godt år, og for at solen snudde og det gikk mot lysere tider igjen. Vårt navn på denne ‘Jul’ er også gammelnorsk (jól), men forekommer også i andre germanske språk (Yule, Noel). Den nordeuropeiske julefeiringen er således en eldgammel fellesgermansk fest som er mye eldre enn kristendommen i våre områder.

Jesu fødselsdag?
Dato og tidspunkt for Jesu fødsel er helt ukjent, og man vet heller inten om årstiden. Man vet ikke engang hvilket år han skal ha blitt født. Ifølge Lukas skal Jesus ha blitt født under kong Herodes mens Kvirinius (Publius Sulpicius Quirinius) var landshøvding i Judea. Problemet er bare at kong Herodes døde i år 4 før vår tidsregning, og Kvirinius ikke ble landshøvding i Syria før år 6 etter vår tidsregning. På et kirkemøte i år 353 vedtok rett og slett kirken, med simpelt flertall, at Jesu fødselsdag skulle settes til den 25. desember. Denne dagen var på den tiden allerede godt innarbeidet som festdagen for solguden Mitra i den antikke verden. På denne måten ville man fortrenge datoens tilknytning til solguden og gi den nytt innhold. Dette brukte den romerske abbed Dionysos Exiguus (død Ca. 550 e.Kr) som utgangspunkt da han utarbeidet den kristne tidsregningen på begynnelsen av femhundretallet.

Før år 353 varierte imidlertid datoen for Jesu fødselsdag kraftig innenfor de ulike kristne menighetene. Blant annet ble både 19.april, 20.mai og 17.november antatt å være den hellige dagen, før man altså ganske enkelt vedtok at det skulle være den 25.desember. Så selve datoen for julefeiringen har opprinnelig fint lite med Jesus å gjøre.

Mat og drikke
I de eldre skriftlige kildene omtales den førkristne julefeiringen i Norden med begrepet “Å drikke jul”. Et av de sentrale aspektene ved den førkristne julefeiringen var å spise og drikke godt. Å bake og brygge til jul var viktige deler av de førkristne juteforberedelsene. På middelalderske primstaver og førkristne billedsteiner avbildes julen og julefeiringen med et drikkehorn eller øltønne. Julemat, julegrøt og juleøl er altså gode gamle tradisjoner som har hedensk bakgrunn.

Juletreet
Trær har spilt en viktig symbolsk rolle i de fleste religioner. Avbildninger av trær finnes blant helleristninger fra nordisk bronsealder (1800-500 f.Kr), og indikerer at treet hadde viktig religiøs/kultisk symbolbetydning allerede da. Det symbolske i å feire et eviggrønt tre midtvinters har klare førkristne røtter. Treet er et sentralt verdens- og livssymbol i mange deler i verden. Ikke minst iden norrøne religionen spiller treet Yggdrasil en sentral rolle som selve verdenstreet. Barlind, og andre eviggrønne trær, var i hedensk tid et symbol på udødelighet. Eviggrønne bartrær symboliserer også fruktbarhet og kraft, spesielt i våre områder hvor man har en vinterårstid.
Skikken med å ha juletre kjennes imidlertid først fra tysk område på slutten av 1500-tallet. Bakgrunnen er uklar, men denne skikken har sannsynligvis også røtter i førkristen mytologi og forestillinger fra folketroen. Den moderne juletre-tradisjonen kom til Norge først omkring år 1820, men ble ikke vanlig før rundt 1900.

Lysfest og presanger
Julefeiringen er også en lysfest. Dette har delvis sin bakgrunn i feiringen av at solen snur i den mørke nordeuropeiske vinteren, delvis kan skikken tilbakeføres til den tidligere nevnte romerske høytiden til guden Saturns ære. Denne høytiden ble feiret blant annet med å tenne lys, slavene fikk friheter og at man utvekslet presanger(!). Omkring det fjerde århundret ble denne høytiden del av den tradisjonelle julefeiringen.
Beretningen om de tre vismennene som gir jesusbarnet gaver har derimot ingenting med julens gavetradisjon å gjøre (historien med vismennene er for øvrig kun nevnt hos Matteus). Skikken med å gi hverandre gaver i forbindelse med julefeiringen bar altså røtter tilbake til kulten rundt Saturn, men stammer idag hovedsaklig fra myten rundt Sankt Nikolaus (Julenissen).

Julenissen
Dagens julepresangskikk har altså sin bakgrunn i historien om St. Nikolaus, som vi nå kjenner som Julenissen. Nikolaus var opprinnelig en kristen biskop i byen Myra i Lilleasia (Kale i dagens Tyrkia) på 300-tallet. Han døde den 6.desember 343, og ble kanonisert til helgen først i det 9.de århundre. Nikolaus er skytshelgen for bl.a. apotekere, jurister, bakere og sjømenn. Ikke minst er han skytshelgen for barn. På hans festdag den 6. desember var det skikk å gi barna gaver i hemmelighet. Denne skikken har sitt utspring fra en legende om hvordan Nikolaus reddet tre fattige unge jenter fra prostitusjon ved å skaffe dem medgift. Han kastet sekker med gull inn vinduet deres i nattens mulm og mørke. Legenden finnes i ulike versjoner, men alle handler om at en skjeggete Nikolaus kappe og lue går rundt om natten gir gaver i hemmelighet.
Å kalle det å utveksle gaver ved julefeiringen for en kristen tradisjon på bakgrunn av dette vil være feil, med mindre alle gode gjerninger tilskrevet den katolske kirkens mer enn 4500 helgener skal defineres som kristne. I det 13. århundre feiret franske nonner St. Nikolaus ved å sette mat utenfor døren til fattige. Etter hvert ble feiringen til en dag for gaveutveksling i forbindelse med julefeiringen også i Tyskland og Nederland og etterhvert resten av Europa. Julenissetradisjonen ble innført til Amerika med de nederlandske immigrantene.

Julenissen har forøvrig ingenting med den norske fjøsnissen å gjøre. Fjøsnissen er en del av folketroens mange vesener (egentlig er han en vette), og han gir slett ikke gaver til noen. Han passer gården og er generelt en gretten og sur krabat, - og han er ikke spesielt glad i barn. Snarere tvert imot.
Julenissen er forøvrig et rimelig ungt fenomen som først kom til Norden i slutten av forrige århundre. St. Nikolaus draktfarger kommer fra den røde biskopkjolen. Julenissen har hatt ulike fremstillinger opp gjennom historien. Våre dagers bilde av en tykk og trinn julenisse iført rød drakt med hvite pelskanter og svarte støvler og flygende reinsdyr, er det faktisk Coca-Cola som i stor grad har etablert. Figurens utforming har sitt utspring i en reklamekampanje Coca-Cola begynte i 1931, tegnet av en reklametegner ved navn Haddon Sundblom. Han brukte i stor grad seg selv som utgangspunkt.

Tidspunktet for julefeiringen og selve navnet ‘Jul’ har altså ingen kristen bakgrunn, det bar heller ikke mattradisjonene våre. Julen som lysfest er ikke spesielt kristelig, og det er heller ikke juletreet. Når attpåtil ikke engang skikken med å gi hverandre presanger har bakgrunn i kristendommen, er det ikke mye igjen. Som opprinnelig kristen biskop og helgen er Sankt Nikolaus, eller Julenissen om man vil, faktisk det mest kristne ved hele vår moderne julefeiring.

(c) R.L. Børsheim

Tilbake til forrige

Tilbake til hovedsiden



St. Nikolaus

Saturn
St. Nikolaus

Er Julen Kristen??


Litteratur - se litteraturliste

Haddon Sundbloms colanisse
Colanissen

St:Nikolaus
St. Nikolaus