Ifølge 2. Mosebok ga farao i Egypt et påbud om at hver sønn som ble født hos hebreerne skulle kastes i Nilen. Da Moses ble født i hemmelighet kom hans mor farao i forkjøpet og la pjokken i en papyruskurv tettet med jord og bek og satte ham ut i Nilen selv, hvor han så ble funnet av Faraos datter (2.Mos 2,1-10).

En Identisk Historie
På en leirtavle som er rundt tusen år eldre, fra rundt 2300 f.Kr, står det å lese en identisk historie om hvordan yppersteprestinnen i byen Azupia ved elven Eufrat fødte en sønn i all hemmelighet da hun som yppersteprestinne hadde viet seg til evig jomfruelighet. Hun la sønnen i en sivkurv tettet med jord og bek, og satte den ut i elven. Gutten ble funnet av Aqqi, vannbæreren, og han vokste opp til å bli litt av en adonis, som selveste krigsgudinnen Ishtar forelsket seg hodestups i. Guttens navn er for ettertiden kjent som Sargon (den sanne konge), og var en av de mest betydningsfulle sumerske herskere og erobrere. Hans regjeringstid varte i 56 år (2382-2327 f.Kr). Denne myten om hans fødsel ble lest i skolene i Mesopotamia og var viden kjent. Tydeligvis også for bibelforfatterne.

Slike spesielle opphavsmyter var sentrale for å sikre viktige, både reelle og mytiske personers posisjon og maktstilling. Legenden om tvillingene Romulus og Remus som ifølge myten grunnla Rom, omhandler det samme tema. Tvillingene ble også født i hemmelighet av en fallert prinsesse og satt ut i en sivkurv og sendt duppende nedover elven Tiber. De ble fostret opp av en hunnulv og til slutt funnet av en gjeter (Faustulus). Egyptiske Osiris ble også sendt nedover nilen i en kurv som barn. Et slikt mytisk opphav er en helt sentral faktor som tilkjennegir at her har vi med en helt, en guddommelig person å gjøre. Sargon 1. har levd og etterlatt seg mengder med historisk materiale. Hvorvidt det skjuler seg en virkelig historisk person med navn Moses bak mytene er høyst uvisst. Opphavsmyten hans lånte ihvertfall hebreerne fra Sumererne.

Det finnes som tidligere nevnt ingen andre kilder som kan belegge at noen historisk Moses har levd. Moses har en betydelig rolle i Bibelen, han blir fremstilt som hebreernes leder. En mann av en viss autoritet og som ifølge skriften merkelig nok fortsatt beholdt sin autoritet som leder selv etter å ha virret rundt i ørkenen med hele det jødiske folket på slep i 40(!) år (2. Mos 16,35), før han endelig fant frem til det forjettede land. En vandring fra Egypt gjennom Sinaiørkenen, en avstand på ca 400 kilometer, burde ikke tatt mer enn tolv-femten uker til fots hvis vi regner en gjennomsnittlig distanse på beskjedne ½ mil pr. dag.

En annen ting: Moses fikk som kjent høytidelig overlevert de to steintavlene med de ti bud på av Gudfader personlig på toppen av Sinaifjellet. Steintavler hvor Gud egenhendig hadde skrevet ned de ti budene. Moses hadde tydeligvis ikke større respekt for Herren og hans guddommelige håndarbeid enn at han like etter i et anfall av raseri over folkets gullkalvdansing faktisk kunne finne på å knuse disse unike hellige steintavlene!!

Beretningen om Moses og utvandringen fra Egypt (exodus) og landeplagene Gud sendte over Egypt er forskerne enig om er en myte. Verken arkeologisk eller i de skriftlige kildene finnes det spor som indikerer at dette skal ha skjedd slik Bibelen beretter. Man skulle tro at om landeplager av den størrelse og omfang som Bibelen forteller om hadde herjet Egypt, ville dette satt spor etter seg i den høyt utviklede egyptiske skriftkultur. Ikke minst dersom både farao og hele hans hær attpåtil ble utslettet. Egypterne hadde ellers for vane å nedtegne både stort og smått av hendelser både av økonomisk, politisk og religiøs art.

Det bør kanskje bemerkes at de forferdelige landeplagene Herren sender over egypterne og Farao, ikke udelt kan lastes Faraos vrangvilje. Herren forherdet ifølge Skriften nemlig farao slik at han gang på gang - mot sin vilje - nektet jødene å dra, slik at Gud kunne sende enda flere landeplager over egypterne (2. Mos 4,21; 7,3-4; 9,12; 10,1. 20. 27; 11, 9-10). Gud ønsket muligens å få vise hele repertoaret sitt når faraos spåmenn viste seg å ha ett gromt triks eller to på lager de og (2. Mos 7, 11. 22; 8, 7).

Ifølge Bibelens kronologi skal utvandringen fra Egypt ha foregått i tidsrommet 1491-1451 f.Kr. Som nevnt har nyere arkeologisk og historisk forskning påvist at det etter alt å dømme aldri har funnet sted noen samlet jødisk utvandring fra Egypt. Semittisk innflytelse i Nil-deltaet er påvist tilbake til det fjerde årtusen f.Kr. Dette er en sånn cirka 2500 år før hebreerne ankom Egypt ifølge Bibelen. Det er også påvist semittiske spor i Egypt lenge etter at utvandringen skal ha skjedd. Det finnes heller ingen spor etter noen ny innvandring i det forjettede land på 1400-tallet f.Kr. Som samlet folkegruppe har neppe Hebreerne eller jødene kollektivt vært slaver i Egypt. Utvilsomt har jøder, som så mange andre grupper i dette området, vært i Egypt og sannsynlig har mange jobbet som arbeidere eller slaver i den ekspansive egyptiske bygningsindustrien. Imidlertid finnes det ingen dokumentasjon på at 600.000 hebreerne som en samlet folkegruppe har vært holdt som slaver i Egypt slik Bibelen fremstiller historien.

Det er heller ingen språklige bevis for at jødene var holdt som slaver i Egypt. Ord og uttrykk blir raskt overført mellom kulturer, når ulike etniske grupper lever og arbeider sammen, selv for kortere tidsrom. Dersom jødene var i Egypt mer enn noen uker burde det definitivt være spor etter egyptiske ord i det hebraiske språket og hebraiske ord i det egyptiske språket. Det er ikke et eneste felles ord mellom de to språkene!

I tillegg, til tross for stor innsats (hovedsaklig fra kristne arkeologer) så har man ikke kunne finne den minste flik av funn/bevis for at hebreerne vandret i ørkenen i førti år heller.

(c) R.L. Børsheim

ilbake til forrige

Tilbake til hovedsiden



Sargon


MOSES - fleip eller fakta?
MosesMoses knuser tavlene

Bibelsteder nevnt i teksten:

2.Mos 2,1-10
En mann av Levis ætt gikk bort og giftet seg med en pike av samme ætt. 2 Kvinnen ble med barn og fikk en sønn. Hun syntes det var en vakker gutt, og gjemte ham i tre måneder. 3 Da kunne hun ikke holde ham skjult lenger. Derfor tok hun en kiste av papyrusrør til ham. Den tettet hun med jordbek og tjære, og så la hun gutten oppi og satte kisten i sivet ved Nil-bredden. 4 Hans søster stod et stykke borte for å se hvordan det gikk med ham.
5 Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens pikene hennes gikk fram og tilbake på elvebredden. Hun fikk øye på kisten i sivet og sendte trellkvinnen sin for å hente den. 6 Så åpnet hun den og fikk se barnet, en liten gutt, som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Det er et av barna til hebreerne.»
7 Da kom guttens søster og sa til faraos datter: «Skal jeg gå og hente en hebreerkone som gir bryst, så hun kan fostre opp barnet for deg?» 8 «Ja, gjør det!» svarte faraos datter. Så gikk piken og hentet guttens mor. 9 Kongsdatteren sa til henne: «Ta denne gutten og fostre ham opp for meg! Jeg skal lønne deg for det.» Og konen tok gutten og fostret ham opp.

 

 

 

 

 

 

 

 

2. Mos 16,35
Israelittene spiste manna i førti år, til de kom til land hvor det bodde folk. Manna spiste de helt til de kom til grensen mot Kanaan.

 

 

 

 

2. Mos 4,21; 7,3-4; 9,12; 10,1. 20. 27; 11, 9-10
Da sa Herren til Moses: «Når du kommer tilbake til Egypt, se da til at du gjør alle de under for farao som jeg har gitt deg makt til å gjøre. Men jeg vil forherde ham, så han ikke lar folket fare.
2. Mos 7,3-4; Men jeg vil forherde ham, og mange tegn og under vil jeg gjøre i Egypt. 4 Farao kommer likevel ikke til å høre på dere, og derfor vil jeg legge min hånd på egypterne og føre mine hærer, Israel, mitt folk, ut av Egypt med store straffedommer.
2. Mos 9,12; Men Herren forherdet farao, så han ikke hørte på dem. Det gikk som Herren hadde sagt til Moses.
2. Mos 10,1. Herren sa til Moses: «Gå til farao! Det er jeg som har forherdet ham og hans menn, for at jeg kan gjøre disse tegn blant dem.
2. Mos 10,20; Men Herren forherdet farao, så han ikke lot israelittene fare.
2. Mos 10,27; Men Herren forherdet farao, så han ikke ville la dem fare.
2. Mos 11, 9-10; Herren sa til Moses: «Farao skal ikke høre på dere. Det skjer for at jeg skal gjøre mange under i Egypt.» 10 Moses og Aron gjorde alle disse underne for farao. Men Herren forherdet farao, og han lot ikke israelittene dra ut av landet.

2. Mos 7, 11; Da sendte farao bud på vismennene og trollmennene, og så gjorde de egyptiske spåmennene det samme med kunstene sine.
2. Mos 7, 22; Men de egyptiske spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster. Det gikk som Herren hadde sagt: Farao gjorde seg hard og ville ikke høre på dem.
2. Mos 8, 7; Men spåmennene gjorde det samme med sine hemmelige kunster; de fikk froskene til å komme over Egypt.