Lederen for en mørk antikvarisk åndelig akterutseilt organisasjon som forvalter et system av åpenbart feilaktige og latterlige vrangforestillinger er død. En institusjon som kun har et fåtall tilhengere her i landet. Ved Pave Johannes Paul IIs død renner også norske medier over av respektfull dekning over at overhodet for den katolske kirke endelig har tatt kvelden.
Dette i et stadig mer avkristnet, og lovfestet ”protestantisk” Norge, hvor katolikkene kun utgjør en håndfull tilårskomne nonner, en liten skare innvandrere og en håndfull svermeriske norske middelalderfantaster med forkjærlighet for kostymeparty, seremonier og kirkekor. Det er derfor både snodig og forstemmende å se norske journalisters historieløshet og penible nesegruse knefall for Pavekirken, i spaltemeter etter spaltemeter.
Hvorfor denne voldsomme ærefrykt og hylling av Paven og paveembetet? Hva har vært så høyverdig og prisverdig i Vatikanets og den forrige pavens virke?

Nå burde det jo ikke komme som noen overraskelse at en gammel mann som i årevis har slitt med Parkinsons, Bechterev o.a. dør i en alder av 84 år. Polskfødte Karol Wojtyla hadde rollen som Guds stedfortreder på jord i 26 år, og med det leder for en mektig organisasjon med enorm åndelig innflytelse ikke minst i den fattige delen av verden.
En skulle tro at man i 2005 så pavekirken for det den var, - en oppstyltet, oversminket anakronisme som har overlevd seg selv med god margin. Der komisk selvhøytidelige overtroiske eldre herrer (det er bare menn i maktposisjoner i Vatikanet) i enda latterlige kulørte kostymer og snodige hatter som surrer rundt med besvergelser, røkelse og patetiske prosesjoner. En velfødd og styrtrik organisasjon med en mørk fortid, som med sin enorme innflytelse på 1 milliard mennesker virkelig kunne bidratt til sosial utvikling hvis den ville. Isteden prioriterer den å holde på med omreisende signingsturneer rundt omkring i verden, la seg hylle av fårete rampelyskåte statsledere som svinser rundt som nyforelskede knisende skolejenter for en kjolekledd gammel reaksjonær leder for en patetisk brunstripet frimurerorganisasjon. Hvis paven da ikke lar statslederne komme til seg og stå i kø for å få kysse hans hellige ring som et endelig bevis på at politikere fra alle partier lar seg fornedre til hva som helst i frykt for å støte vekk sine følsomme religiøse velgere.

Utad synes ellers pavekirken å være mest opptatt av hva dens undersotter gjør eller helst ikke gjør i sengen. Pave Johannes Paul II var også en ihuga motstander av kvinnelige prester og så på homofili som en klar synd. Det som tydeligvis ikke blir ansett som fullt så syndig i Vatikanet er pedofili(!), - ihvertfall i de tallrike tilfeller hvor overgriperen har vært en katolsk geistlig. Da de mange pedo-skandalene i den katolske kirke ble rullet opp en etter en for en tid tilbake, var det en talende stillhet fra Vatikanet, og viljen og evnen til å rydde opp var åpenbart svært vanskelig å mobilisere blant gubbene i kjoler. Da pedo-skandalene, som hadde vært kjent internt i kirken lenge, endelig kom ut i offentligheten ble tilslutt kirken tvunget til å gjøre noe. Det beste de fikk til var å flytte prester som gjentatte ganger hadde forgrepet seg mot mindreårige, til nye jomfruelige kirkesogn hvor ingen visste hvem de var, og at de dermed kunne begynne på nytt med uhumskhetene sine. Å gi dem fyken var åpenbart ikke noen aktuell problemstilling. Alt kan som kjent tilgis i kirken, så lenge man bare ikke mister troen. Det er derimot som kjent helt utilgivelig. Kardinal Ratzinger, som nå er Pave Benedikt XVI, sendte i 2001 ut et hemmelig brev om at alle slik saker skulle hemmligholdes og dermed holdes utenfor rettsvesenet. Etterforskning i USA konkluderte i 2003 at over 1000 mindreårige hadde blitt sexmisbrukt av katolske prester gjennom de siste 60 år
, og det bare i Boston!! Kardinal Ratzinger slo i 2001 fast at den katolske kirke skulle selv etterforske slike saker bak lukkede dører, og beholde bevisene ti år etter at offeret var blitt myndig. Den som måtte finne på å bryte tausheten om slike pedofilisaker før det er gått ti år etter offernes myndighetsalder, truet Ratzinger med bannlysing fra kirken.

At Vatikanet fortsatt også holder på sølibatreglene sine for sine geistlige, og fortsatt har både en aktiv inkvisisjon og offisielle demonutdrivere (exorsister) sier jo også sitt om at dette er en organisasjon som ikke helt har fulgt med i timene de siste århundrene.

Historisk sett har den katolske kirke svært lite å være stolt av når det gjelder sin politikk. Vi kan bare nevne rottelinjene rett etter krigen og Vatikanets betydelige rolle og deltagelse i å smugle og skjule naziforbrytere i Sør-Amerika. Under krigen ble Hitler og den ledende tyske nazieliten, som så på seg selv som var gode katolikker, aldri ekskommunisert av Kirken. Gott mit uns! Paven har nesten alltid stått på de rike og mektiges side mot de svake og fattige, og aktivt motarbeidet etthvert forsøk på å bedre menneskenes sosiale kår og alle tilløp til fremskritt, rettferdighet og utvikling. Pavekirken har alltid vært imot menneskerettighetene, kirkens slaver var de siste som ble frigitt, og i hele sin historie har kirken aktivt motarbeidet alt som smakte av vitenskap (ref. Galileo Galilei, Giordano Bruno, Andreas Versalius m.fl). Virkelig sosial samvittighet er en forholdsvis ny og fremmed idè innen Pavekirken, og den har alltid måte vike for maktpolitikk og økonomiske interesser.

Pavekirken er en stokk reaksjonær idiotorganisasjon med det direkte ansvaret for å holde millioner av mennesker holdes i åndelig fattigdom, og med et syn på prevensjon og abort som årlig medfører ufattelige og helt unødvendige lidelser. Den såkalte frigjøringsteologien i Latin-Amerika, hvor enkelte modige prester har stått på de fattiges side i kampen for økt rettferdighet og bedre livsvilkår er blitt voldsomt motarbeidet av Vatikanets sentraladministrasjon. Vatikanet har gjennom sine kanaler samarbeidet med reaksjonære myndigheter i Latin Amerika og dermed bidratt til forfølgelse, fengsling, tortur og endog drap av katolikker som følge av at disse har engasjert seg på de fattiges side. Ikke akkurat helt i Jesu ånd skulle en tro.
Hvor mange har ikke dødd unødvendig pga ubeskyttet sex, illegale aborter og uønskede barn som vokser opp under elendige forhold i overbefolkede slumområder. Selv ikke i lys av den galopperende AIDS epidemien i Afrika (som har ca 100 mill. katolikker) så den forrige paven og den katolske kirken poenget med å myke opp det absolutte kravet om å ikke bruke kondom. Neida, det er åpenbart mest katolsk riktig at folk dør av sykdommer som kan forhindres med enkle midler som prevensjon og informasjon. Istedenfor fortsetter den katolske kirke gjennom sine ”utviklings-prosjekter”, skoler og kirker å tute folk ørene fulle med magiske, rasistiske og urimelige forestillinger som for lengst er forkastet av vitenskapen. Og den norske pressen klapper i de små hendene sine og faller over hverandre i nesegrus beundring og hyllest.

Hvor mye sosial nød, sult og vold har ikke overbefolkningen i fattige land medført av lidelse for hundretusener av mennesker? Alt dette kunne Paven og den katolske kirke forhindret mye av kun ved å gå bort fra sin reaksjonære motstand mot prevensjon. Og dette vet de, og det å insistere på slike bisarre prinsipper når man ser hvor mye lidelse og elendighet det fører med seg, er ikke bare idioti, det er direkte ondsinnet og grusomt!

Tiden vil vise om den nye stokk konservative Paven Benedikt XVI (Joseph Ratzinger), med en fortid i Hitler Jugend og tidligere leder av Inkvisisjonen, vil myke opp Vatikanets politikk på dette området. Det er ikke mye som tyder på det.

(c) R.L. Børsheim
Kilder: Katolske internettressurser, Dagbladet 25.04.05

Tilbake til forrige

Tilbake til hovedsiden

 

 


 


Paven er død...og så?


En forbilledlig artikkel publisert i Bergensavisen av Erling Gjelsvik om samme tema finner du her.