Hvorfor Ateisme?


"Alle tenkende menn er ateister"

Ernest Hemingway [A Farewell to Arms]

"Jeg er en ateist, Gudskjelov og takk."

Luis Bunuel

Flere ordtak her

Øverland

- Ateisme er overbevisningen om at det ikke finnes noen guder.
- Agnostisisme er innstillingen at vi ikke kan vite noe om hvorvidt guder eksisterer eller ikke.

Selv mener jeg at ateisme er den mest intellektuelt ærlige innstillingen av de to, når man forholder seg til rasjonell tenkning, fornuft og vår akkumulerte kunnskap om verden.

Agnostisisme holder døren åpen for muligheten at en Gud kan eksistere, det er bare ingen bevis for dette enda. Muligheten for Guds eksistens i lys av sunn fornuft, logikk og all dagens viten om verden, er så fjern at den er i realiteten ikke er tilstede. I mine øyne er derfor agnostisisme egentlig å ikke forholde seg til spørsmålet, - det er rett og slett et intellektuelt feigt ståsted.

Når alle beviser og indisier i tillegg til din intelligens forteller deg at tilfelle A er svaret, og at tilfelle B ikke kan oppvise noen beviser, og i tillegg fremstår som helt usannsynlig, - da går man for tilfelle A. Agnostisisme er å si at tilfelle B er like sannsynlig som tilfelle A. Det er det ikke!

Bevisbyrden
Vi er alle enige om at f.eks griser, eller sauer, ikke kan fly. Hvorfor er vi alle enige om det? Har vi sett noen ugjendrivelige beviser for dette faktum? Har noen noensinne foretatt noen vitenskapelige forsøk på å teste flygeegenskapene til disse dyrene? Nei, fordi det er unødvendig. Ingen har påstått at disse dyrene kan fly. Sagt på en annen måte: Vi antar med sikkerhet; vi VET intuitivt at griser og sauer ikke kan fly. Vi trenger ikke beviser på det, det er selvinnlysende. Slik er det også for meg med Gud, jeg "vet" at noen Gud ikke eksisterer. Alle sansene mine, all min kunnskap om verden, min logikk og sunne fornuft tilsier at selve ideen om en gud (eller guder) er vissvass.
Nå er det umulig å bevise (eller motbevise) guders eksistens, det hele koker ned til et spørsmål om tro og om sannsynlighet. Om jeg en dag skulle påstå at det inni skyene bor store usynlige trollmenn som er den egentlige grunnen til at det regner, lyner og tordner, så ville det være umulig å "motbevise" det. Trollmennene er jo usynlige. De fleste normalt oppegående mennesker ville le av ideen og syntes den var komplett absurd og usannsynlig og ikke så lite latterlig. Blir ideen mindre usannsynlig og latterlig om vi bytter ut de usynlige trollmennene med en usynlig allmektig himmelnisse fra midtøsten??

Det er de som fremsetter en påstand som også har bevisbyrden for dette. Ateister påstår ingenting og trenger ikke å bevise eller motbevise noesomhelst; Det er de troende som påstår at det eksisterer en Gud. De har imidlertid ikke kunnet fremlegge et eneste fnugg av bevis (ei heller den minste sannsynliggjøring) for sin påstand i løpet av to tusen år! Det burde være på høy tid å bli voksen og begynne å leve i den virkelige verden.

Fortjener religion respekt?
En nokså vanlig reaksjon man som ateist får fra troende er at man ihvertfall bør vise respekt for deres vrangforestillinger. Vel, har man egentlig noen grunn til det? Respekt er ikke noe man gir eller tar; det er noe man må gjøre seg fortjent til. Man kan respektere personer for slike ting som deres mot, deres prestasjoner, deres evner etc. Men man respekterer vanligvis ikke automatisk folk for deres vrangforestilinger. Uansett hvor bisarre og avanserte disse vrangforestillingene måtte være.
Et raskt blikk på den blodige historien til den kristne Kirken og dens fineste representanter gjør det soleklart at Kirken åpenbart ikke fortjener respekt fra noen. Om den fortjener noe er det forakt, forakt for alle de lidelser dens inhumane, fordummende, intolerante og blodige historie har påført mennesker i to millennium. Alle steder hvor krig har vært ført, hvor det har vært brent, plyndret og hvor uskyldiges blod har blitt spilt, har Kirken vært med. Og alltid har Kirken vært på lag med de mektige og rike mot de svake og fattige.

Troende forvarer seg da med at "Joda, Kirken har gjort mye galt, men selve religionen er det ingenting i veien med. Den er bare mistolket og misbrukt av slemme mennesker som ikke egentlig var kristne". Til det er det bare å si at det har alltid vært religionen slik den uttrykkes i den hellige skrift som har vært grunnlaget for Kirkens lære og handlinger. Er det først nå i vår tid at Kirken er blitt ordentlig kristen?? Det burde være åpenbart for enhver at det å basere sitt "livssyn" den dag idag på magiske forestillinger kokt ihop av en tilbakestående ørkenstamme for 2-3000 år siden, må føre galt avsted. Man fristes også til å be troende om å lese litt i Bibelen til en forandring og se hva som faktisk står der. Det er forøvrig med grenseløs frekkhet og mot bedre vitende at mange av dagens teologer står å messer om at Kristendommens hovedbudskap er "Kjærlighetens budskap". Les mer om hvorfor dette er en grov løgn her.

SkaperGud?
Som en ikke-troende får man innimellom påstanden"Verden er så perfekt og fantastisk og så viselig innrettet at den må være skapt av noen." Påstanden er dustete, da man ifølge samme logikk kan hevde at "En Gud som er kapabel til å skape en slik perfekt verden må være enda mer perfekt enn den verdenen han har skapt, og derfor må det være noen som har skapt ham."

Arnulf Øverland mottok en gang et brev fra en svenske som ikke kunne skjønne at den kjente dikteren Øverland var ateist og mente han måtte tale mot sin indre kristne overbevisning. Han skrev "Jag förutsätter nämligen, att Ni har vanligt sunt förnuft. Ni ser en bil på gatan, då vet Ni, att den ej skapat sig själv...". Øverland svarte: "Tanken er helt riktig, og jeg må bøye meg for dens konsekvens: Hvis jeg ser en gud på gaten, da vet jeg at han ikke har skapt seg selv."*

Tilbake til forrige

(c) R.L. Børsheim

* - Øverland, A. 1968: "En kjetters bekjennelser". Oslo, side 66