Religionenes Gaver til Verden

by Bandoli.no




Religion har skjenket oss:

Fanatisme.
Alle de monoteistiske religionene bærer kimen til fanatisme i seg. Den grenseløse intoleransen er også spesifikk for monoteismen, og det er få ting som har medført så mye død og lidelse som den tragiske religiøse forestillingen om at man forvalter den eneste sanne lære. Kombinert med misjonsbefalinger har det gitt religiøse ideen om at de har en gudegitt rett til å påtvinge alle andre sine forskrudde ideer, med makt

Selvmordsbombere.
Har du noen gang hørt om ateistiske selvmordsbombere? Eller om at ihuga tilhengere av Johannes Keplers lover, Konfusius læresetninger, Aristoteles filosofi eller Darwins evolusjonsteori har sprengt seg selv i en folkemasse for å fremme saken? Det er kun religiøs tro og indoktrinering som kan få folk til å sprenge seg selv i luften, og samtidig tro at dette fremmer saken deres.

Martyrdøden
- Ideen om at det er en god ting å kaste vekk sitt eneste liv på jorden i bytte med fromme løfter om et ubekreftet himmelsk paradis. Som regel er det aldri menighetens ledere som ivrig griper denne sjansen til øyeblikkelig salighet. Nei, de ser helst at det er andre som får gleden av å bli martyr.

Krig og folkemord på grunn av religiøs fanatisme.
Historien har utallige eksempler, og fortsatt er religion en helt vesentlig del av mange av dagens konflikter.

Den absolutte intoleransen
er spesifikk for de monoteistiske religionene som insisterer på troekslusivitet. Det finnes bare en sann gud, og alle andre religioner utfordrer denne ideen og må derfor demoniseres og bekjempes. ”De som ikke er med oss er mot oss.” (Mk 9:40) Dette har gjort religion til den viktigste årsak til krig, lidelse og død i to årtusen.

Ideen om at man har mandat til å straffe,
plage og brenne andre mennesker på vegne av et fiktivt åndevesen. Denne ideen er helt sentral i de abrahamittiske religionene, og har vært satt ut i livet med liv og lyst av religiøse mennesker opp gjennom historien. Henger sammen med ideen om at man har rett til å tvinge på andre med makt sine egne vrangforestilllinger. Beklageligvis er disse ideene fortsatt svært levende og utbredt blant troende i dag, ikke minst i islam.

Inkvisisjonen.
Å lage en egen organisasjon for å forfølge, torturere og brenne mennesker utelukkende på grunn av ulike oppfatninger om hvordan noen forvirrede gamle bronsealdertekster fra midtøsten skal fortolkes, er det kun religiøse mennesker som kan finne på.

Hekseprosesser.
Vi kan takke religionen for at det overhodet eksisterer et heksebegrep, en forestilling om at enkelte mennesker kan utøve trolldom og magi. Slike ting er det jo bare prestene som har lov til å drive med (velsignelse, nattverd, forbønn, dåp, eksorsisme, tekstfortolkning etc)

Korstog
– kriger startet og ført på religiøse (les: rent fiktive) grunner.

Fordumming av befolkningen.
Religionenes rolle og dominans i samfunnet gjennom århundrer har gitt en befolkning hvor det store flertall er uvant med kritisk tekning og mottagelig for alskens overtro og kvakksalveri. En befolkning hvor barnslige og komiske forestillinger fortsatt holdes i hevd, takket være offentlig religiøs indoktrinering i skoleverk, media og det offentlige liv. Religiøs forkynnelse svekker barns mentale utvikling og gir en befolkning av intellektuelle undermålere, som er villig til å kaste penger etter enhver kynisk kvakksalver eller selvutnevnt åndemaner.

Kjetterbegrepet
- at det å ha en annen overbevisning om tilværelsen er en forbrytelse og kan straffes med døden. Ikke minst at det å holde seg med en annen himmelsk fantasivenn enn den man selv har, kvalifiserer til døden. En artig tvist er jo at dette også gjelder mellom islam og kristendommen, som begge har samme guddom, men likevel kaller hverandre vantro. Men er man religiøs nok er jo ikke slike detaljer noe å bry seg om.

Begrepet ”synd”.
Et begrep som innebærer at man skal ha dårlig samvittighet for det meste, med hovedsakelig for at man har hatt den forsmedelige ulykke å bli født som et menneske. Gud er sur på deg, uansett, og det er lite du kan gjøre med det, da du er født syndig i guds øyne.

Hemmet samfunnsutviklingen.
Gjennom hele sin eksistens har religionenes forkjempere gjort sitt ytterste for å bekjempe enhver utvikling og vitenskaper som kunne fremme vår forståelse for verden og bedre menneskenes kår. Religioner er fastlåste dogmessystem som ikke tåler at det stilles spørsmål eller at det fremkommer kunnskap som kan true deres favoritt-vrangforestillinger. Religioner baseres på blind tro, og tilløp til kritisk selvstendig tekning og å stille spørsmål med vedtatte ”sannheter” er farlig og må bekjempes.

Ødelagt store deler av antikkens kunnskap
og ideer dermed satt utviklingen århundrer tilbake. Mange tilskriver faktisk skolesystemet til kirken ,som en videreutvikling av klosterskolene og deres fokus på studiet av de hellige skrifter. I realiteten eksisterte det skoler allerede i antikken, lenge før kristendommen og islam oppstod. Systemet med overføring av kunnskap fra lærer til elev er like gammelt som menneskeheten selv.

At en surrete bok med en masse surrete religiøse skrifter med anonyme forfattere, satt sammen å redigert av ukjente gjennom århundrer, er udiskutabel sannhet. Dette til tross for at alle de av påstandene som kan etterprøves i boken har alle vist seg å være feil og tildels ravende gale.

Språklig forvirring.
I religiøs lingo er eventyr historiske fakta, myter er sannhet, svart er hvitt, død er liv og hat er kjærlighet. Kristendommen er ubeseiret verdensmester i ”Orwellsk newspeak” (doublespeak).

Ideen om at våre kropper, kjønn og ikke minst vår naturlige seksualdrift er noe skittent og demonisk som bør bekjempes. Man undres litt om hva er alternativet, hva er det religiøse idealvesen? Kropps- og kjønnsløse vesen som forplanter seg ved kloning?!

Selvplaging og askese.
Ideen om at å utsette seg selv for smerte og lidelse er noe vårherre setter pris på. Å straffe seg selv på vegne av et fiktivt åndevesen, sorterer normalt under den tyngre del av psykiatrien, med mindre det foregår i en religiøs kontekst, da er det attpåtil ansett som ekstra fromt.

Ideen om at kvinner er langt mindre verdt enn menn.
Særlig med tanke på at rent biologisk sett kan ikke den ene eksistere uten den andre. Ideen er et åpenbart bevis på at de abrahamittiske religioner er fruktene av overivrige mannlige maktfantasier, gjæret i generasjoner av naive mannlige intellektuelle undermålere. Hvorfor kvinner også ønsker å være del av organisasjonen som forfekter disse bisarre sterkt patriakalske og kvinnefiendtlige ideene, er en gåte.

Forestillingen om at hvordan voksne mennesker innretter seg på soverommet, er av avgjørende betydning for vårherre. Hvorfor det har betydning for en opphøyet guddom er uvisst, men det er åpenbart at dersom to av samme kjønn velger å hygge seg med hverandre rent kroppslig, så blir vårherre, og ikke minst mange av hans jordiske representanter helt ute av seg. Konsekvensene av slik høyst privat adferd for Vårherre og for kirken er nokså uklar, men at det er alvorlig er det ingen tvil om.

At ufødt liv er uendelig mye mer verdt enn født liv.
Det er derfor religiøse abortmotstandere kan finne på å drepe leger og mødre (og forkjempere for fri abort), på vegne av en celleklump som faktisk er blitt til som følge av en synd.

Ideen om at bønn kan få vårherre til å sette naturlovene midlertidig til side for din skyld.

Presteskap.
Aksept for at utvalgte mennesker etter eget utsagn er bedre egnet til å formidle et fiktivt åndevesens indre tanker og vilje enn de fleste, og ta dem seriøst som voksne mennesker.

At det er mulig for mange fromme mennesker å faktisk glede seg til Dommedag, til jordens undergang.

At voksne mennesker kan sitte og forfekte infantile og bisarre ideer om ånder og hokuspokus og fortsatt bli tatt alvorlig og regnet som ansvarlige foreldre.

At barns sinn har godt av å forurenses med ravgale ideer som for lengst er forkastet av vitenskapen.


På den positive siden, religion har gitt oss en uendelig kilde av syke ideer, absurde forestillinger, idioti og lallende komiske selvpompøse troende, som vi kan le oss skakka av. Hadde det ikke vært for at tanken på de millioner menneskeliv som religionenes representanter har torturert og tatt livet av gjennom to årtusen takket være disse ideene, gir latteren en vond ettersmak.



Search
Quote
Med eller uten religion
vil gode mennesker gjøre gode ting og onde mennesker gjøre onde ting.
Men for at gode mennesker skal gjøre i onde ting,
kreves det religion.

Steven Weinberg