Jomfrufødsler.

by Bandoli.no

Detaljene rundt Jesu fødsel, det såkalte juleevangeliet, finner vi kun hos Lukas. Matteus nevner også kort om Marias ”bebudelse” samt at Jesus blir født, men verken det eldste evangeliet, Markus, eller det yngste, Johannes, kan fortelle noen ting om Jesu fødsel.

Før det tredje århundre kjenner forøvrig heller ingen kirkefedre til Marias vedvarende jomfruelighet.
Forestillingen om jomfrufødselen har vært omdiskutert i teologiske kretser siden urkristendommen. Som regel er slike forestillinger knyttet til forhold mellom en mannlig gud og en jordisk kvinne. Jesus som sønn av den udødelige himmelske Gud, (i form av Den Hellige Ånd) og en dødelig jordisk kvinne, er derfor ikke spesielt oppsiktsvekkende. For eksempel er alle de olympiske guddommer resultatet av forholdet mellom den himmelske Zevs (Jupiter) og den jordiske Juno. Alle de egyptiske faraoene var eksempelvis også sagt å være sønner av den høyeste Gud og en jordisk kvinne.

Jomfrufødsel er et tegn på at vi her har med en guddommelig person å gjøre. Jesus er slett ikke alene om må ha denne bakgrunnen.
Allerede Kong Eannatum av Lagash (ca 2525 f.Kr) i Mesopotamia ble også ifølge mytene født ved jomfrufødsel. Den mesopotamiske guden Ningirsu, guden for bystaten Lagash, skal ifølge myten ha plassert den lille kong Eannatum i livmoren til sin yppersteprestinne som fødte ham ved jomfrufødsel. Det er mange guder og helter som tilskrives en slik bakgrunn. Eksempler er den greske gudinnen Hebe, Persevs, Horus, Alexander den store, Djengis Khan, Lao-Tze og den mexikanske guden Quetzalcòatl. Keiser Augustus skal ha blitt avlet i et Apollontempel av en slange, Apollons hellige dyr. De mytiske grunnleggere av Rom, tvillingene Romulus og Remus skal ha vært resultatet av forbindelsen mellom krigsguden Mars og vestalinnen Rhea Silvia.

Persevs var resultatet av forholdet mellom Zevs og kongsdatteren Danaë. Hun fikk besøk av Zevs i form av et dryss av gull, og fødte så Persevs ved jomfrufødsel. Både hun og barnet ble satt på sjøen i en kasse, men reddet igjen, ikke så ulikt Moses duppende i sivkurven sin.

Ved den opprinnelige hedenske julefeiringen i Egypt, som ble feiret som fødselsdagen til Osiris den 6. januar, gikk de troende i prosesjon ved soloppgang med en statue av et barn som skulle representere den nyfødte solguden som var født av en jomfru Dea Caelestis. Da solen steg over horisonten stemte de troende i med å synge ”Jomfruen har født, grip lyset, den store konge, velgjøreren Osiris er født”.

Osiris var opprinnelig en naturgud som representerte livet og fruktbarheten, han var den første guddommelige konge og representerte også solguden Re. Han ble drept av sin bror Set, på samme måte som Kain drepte Abel i GT (I Bibelen føder for øvrig Adams kone Eva en ny sønn som erstatning for Abel, og hans navn er faktisk Set(!)(1 Mos 4,25). Vi kan kanskje øyne en sammenheng?)

Kroppsdelene til Osiris blir samlet sammen og omfavnet av hans hustru og søster Isis. Som følge av dette blir jomfruelige Isis på underfull måte befruktet. Da Set får høre dette, forfølger han den jomfruelige Isis, på samme måte som Herodes forfulgte Maria og Jesusbarnet i frykt for at denne skal ta fra ham kongedømmet. I hemmelighet føder jomfruen Isis den falkehodete guden Horus. Horus nedkjemper tilslutt Set, og har dermed fått hevnet Osiris, og Osiris gjenoppstår da fra de døde. Han blir ”evighetens herre” som har overvunnet døden og gir egypterne evig liv etter døden. Bildet av den jomfruelige Isis, gudemoren som holder sitt barn Horus på fanget mens hun holder seg skjult i sivet, var overmåte populært hos egypterne, slik som senere Madonna med barnet har vært et overmåte populært motiv i katolske kretser.

Intet er nytt under solen.


Search
Links
Quote
An idea does not gain truth as it gains followers.

Amanda bloom