Luther og Jødene

by Bandoli.no

Grunnleggeren av protestantismen, Martin Luther (1483-1546), var professor i Det gamle testamentet. Han var også en aktiv og kompromissløs antisemitt. I en alder av 60 år i 1543 skrev den feirede kirke-reformatoren Luther en liten bok med tittelen ”Om jødene og deres løgner” (”Von den Juden und Ihren Lügen”).
I denne boken angriper han jødene, og oppfordrer her til å sette deres synagoger og skoler i brann og ta fra dem deres hjem. Han anklager dem for å være tyver og kjeltringer, djevelens sønner, skadedyr og løgnere.

”Mitt råd er, som jeg sa tidligere:
Først må deres synagoger brennes ned, og alle som kan, kaste svo-vel og tjære; og det ville vært bra om også noen hadde kunne kaste inn helvetesild…
For det andre, at deres bøker – deres bønnebøker, deres Talmud, og også hele Bibelen – må bli tatt fra dem, slik at de ikke har et eneste ark tilbake, og at disse blir tatt vare på til dem som muligens kan konverteres…
For det tredje må de med dødsstraff forbys å prise Gud, til å takke ham, til å be, og til å spre sin lære offentlig iblant oss og i vårt land…
For det fjerde at de forbys å uttale Guds navn i vårt påhør. For vi kan ikke med god samvittighet lytte til det eller tolerere det… ” (Martin Luther ”Om jødenes og deres løgner”)

”Brenn ned deres synagoger, forby alt jeg har ramset opp tidligere, tving dem til å arbeide og vær hard mot dem, slik Moses var…Om dette ikke hjelper må vi drive dem ut som gale hunder.” (Martin Luther ”Om jødenes og deres løgner”). Boken ble aktivt brukt og trykket opp i store opplag av nazistene 400 år senere.

Luther skrev også andre intolerant og hatefulle skifter som ”Brev mot sabbateerne”, ”Mot Antinoma-nierne” og ”Mot hordene med ranende og myrdene bønder”. Det siste skriftet relaterer seg til bonde-opprøret i Tyskland i årene 1525-35. I dette skriftet oppfordrer Luther til nedslakting av de opprørske bøndene. Et opprør som førte med seg at rundt hundretusen mennesker ble drept. Opp gjennom hele senmiddelalderen hadde det vært uroligheter blant de stadig mer avgiftstyngede sydtyske bøndene. Faktisk fikk deres berettigede samfunnskritikk i begynnelsen en ny giv gjennom nettopp Luthers reformasjon. Det ble blant annet slått fast at mange av de kirkelige avgifter, blant annet avlatshandelen, manglet ett hvert religiøst grunnlag (Tiende er imidlertid omtalt i Bibelen, men at man skal bruke den på seg selv og sine, dog for Guds åsyn. Ikke at man er pliktig å gi den bort til prestene (5. Mos 14,22f).

I det uoversiktlige Sør Tyskland med alle sine smågrevskaper, rikssteder og abbedier og ikke minst stadig pågående adelfeider, økte en utarmet lavadel sine avgifter på de enda mer utarmede bøn-dene. Tilslutt fikk bøndene nok og gjorde opprør. Opprøret blir gjerne kalt ”bondekrigen”, og opprøret spredte seg fra Syd til Midt-Tyskland med brenning og herjing av borger og klostre. Opprøret hadde et visst tilsnitt av religiøse overtoner og religiøse fortolkninger som skulle rettferdiggjøre bøndenes politiske krav mot fyrste- og kirkemakten. Bøndene var organisert i det de kalte "evangeliske broderskap", og fanene deres viste bilder av den korsfestede og bar gjerne Jesu navn (Deschner 1987 s.59). Det var i denne konflikten Luther etterhvert gikk inn med full tyngde med sitt famøse opprop til de tyske fyrster om å slakte ned bøndene.

Det endte med at den kristelige adelen slaktet ned tilsammen rundt 100.000 bønder. Mange av bøndene ble drept etter at de hadde frivillig lagt ned våpnene og overgitt seg til fyrstene. Avvæpnede bønder ble blindet, hengt, levende partert, halshogd, spiddet, revet fra hverandre av hester og naturligvis brent levende.

Selv i ettertid nektet Luther å beklage at han hadde oppfordret til denne nedslaktingen. I et svar til sine kritikere skriver han i et åpent brev ”Derfor, skriver jeg nå som jeg gjorde da; Ikke la noen ha medfølelse med de sta, herdede, forblindete bønder, som nekter å lytte til fornuft; men la enhver, etter evne, slå, stikke, og slakte, som om man var blant gale hunder jaget på flukt, og ledet på villstrå av disse bønder, slik at fred og sikkerhet kan bli opprettholdt.”

Han skrev videre at ”Den nådeløse avstraffelsen av de onde blir ikke utført kun for å straffe de onde og la dem betale for deres lyster til ondskap som ligger i deres blod, men også for å beskytte de rett-ferdige og opprettholde fred og trygghet. Og hinsides all tvil, dette er verdifulle handlinger av nåde, kjærlighet og godhet…”

Så mye for Luthers protestantiske handlinger av nåde, kjærlighet og godhet.


Search
Links
Quote
Men will never be free until the last king is strangled with the entrails of the last priest.

Denis Diderot