Moses - Fleip eller Fakta?

by Bandoli.no

Ifølge 2. Mosebok ga farao i Egypt et påbud om at hver sønn som ble født hos hebreerne skulle kastes i Nilen. Da Moses ble født i hemmelighet kom hans mor farao i forkjøpet og la pjokken i en papyruskurv tettet med jord og bek og satte ham ut i Nilen selv, hvor han så ble funnet av Faraos datter (2.Mos 2,1-10).

En Identisk Historie På en leirtavle som er rundt tusen år eldre, fra rundt 2300 f.Kr, står det å lese en identisk historie om hvordan yppersteprestinnen i byen Azupia ved elven Eufrat fødte en sønn i all hemmelighet da hun som yppersteprestinne hadde viet seg til evig jomfruelighet. Hun la sønnen i en sivkurv tettet med jord og bek, og satte den ut i elven.
Gutten ble funnet av Aqqi, vannbæreren, og han vokste opp til å bli litt av en adonis, som selveste krigsgudinnen Ishtar forelsket seg hodestups i. Guttens navn er for ettertiden kjent som Sargon (den sanne konge), og var en av de mest betydningsfulle sumerske herskere og erobrere. Hans regjeringstid varte i 56 år (2382-2327 f.Kr). Denne myten om hans fødsel ble lest i skolene i Mesopotamia og var viden kjent. Tydeligvis også for bibelforfatterne.

Slike spesielle opphavsmyter var sentrale for å sikre viktige, både reelle og mytiske personers posisjon og maktstilling. Legenden om tvillingene Romulus og Remus som ifølge myten grunnla Rom, omhandler det samme tema. Tvillingene ble også født i hemmelighet av en fallert prinsesse og satt ut i en sivkurv og sendt duppende nedover elven Tiber. De ble fostret opp av en hunnulv og til slutt funnet av en gjeter (Faustulus).

Egyptiske Osiris ble også sendt nedover nilen i en kurv som barn. Et slikt mytisk opphav er en helt sentral faktor som tilkjennegir at her har vi med en helt, en guddommelig person å gjøre. Sargon 1. har levd og etterlatt seg mengder med historisk materiale. Hvorvidt det skjuler seg en virkelig historisk person med navn Moses bak mytene er høyst uvisst. Opphavsmyten hans lånte ihvertfall hebreerne fra Sumererne.

Det finnes som tidligere nevnt ingen andre kilder som kan belegge at noen historisk Moses har levd. Moses har en betydelig rolle i Bibelen, han blir fremstilt som hebreernes leder. En mann av en viss autoritet og som ifølge skriften merkelig nok fortsatt beholdt sin autoritet som leder selv etter å ha virret rundt i ørkenen med hele det jødiske folket på slep i 40(!) år (2. Mos 16,35), før han endelig fant frem til det forjettede land. En vandring fra Egypt gjennom Sinaiørkenen, en avstand på ca 400 kilometer, burde ikke tatt mer enn tolv-femten uker til fots hvis vi regner en gjennomsnittlig distanse på beskjedne ½ mil pr. dag.

En annen ting: Moses fikk som kjent høytidelig overlevert de to steintavlene med de ti bud på av Gudfader personlig på toppen av Sinaifjellet. Steintavler hvor Gud egenhendig hadde skrevet ned de ti budene. Moses hadde tydeligvis ikke større respekt for Herren og hans guddommelige håndarbeid enn at han like etter i et anfall av raseri over folkets gullkalvdansing faktisk kunne finne på å knuse disse unike hellige steintavlene!!

Beretningen om Moses og utvandringen fra Egypt (exodus) og landeplagene Gud sendte over Egypt er forskerne enig om er en myte. Verken arkeologisk eller i de skriftlige kildene finnes det spor som indikerer at dette skal ha skjedd slik Bibelen beretter. Man skulle tro at om landeplager av den størrelse og omfang som Bibelen forteller om hadde herjet Egypt, ville dette satt spor etter seg i den høyt utviklede egyptiske skriftkultur. Ikke minst dersom både farao og hele hans hær attpåtil ble utslettet. Egypterne hadde ellers for vane å nedtegne både stort og smått av hendelser både av økonomisk, politisk og religiøs art.

Det bør kanskje bemerkes at de forferdelige landeplagene Herren sender over egypterne og Farao, ikke udelt kan lastes Faraos vrangvilje. Herren forherdet ifølge Skriften nemlig farao slik at han gang på gang - mot sin vilje - nektet jødene å dra, slik at Gud kunne sende enda flere landeplager over egypterne (2. Mos 4,21; 7,3-4; 9,12; 10,1. 20. 27; 11, 9-10). Gud ønsket muligens å få vise hele repertoaret sitt når faraos spåmenn viste seg å ha ett gromt triks eller to på lager de og (2. Mos 7, 11. 22; 8, 7).

Ifølge Bibelens kronologi skal utvandringen fra Egypt ha foregått i tidsrommet 1491-1451 f.Kr. Som nevnt har nyere arkeologisk og historisk forskning påvist at det etter alt å dømme aldri har funnet sted noen samlet jødisk utvandring fra Egypt. Semittisk innflytelse i Nil-deltaet er påvist tilbake til det fjerde årtusen f.Kr. Dette er en sånn cirka 2500 år før hebreerne ankom Egypt ifølge Bibelen. Det er også påvist semittiske spor i Egypt lenge etter at utvandringen skal ha skjedd. Det finnes heller ingen spor etter noen ny innvandring i det forjettede land på 1400-tallet f.Kr. Som samlet folkegruppe har neppe Hebreerne eller jødene kollektivt vært slaver i Egypt. Utvilsomt har jøder, som så mange andre grupper i dette området, vært i Egypt og sannsynlig har mange jobbet som arbeidere eller slaver i den ekspansive egyptiske bygningsindustrien. Imidlertid finnes det ingen dokumentasjon på at 600.000 hebreerne som en samlet folkegruppe har vært holdt som slaver i Egypt slik Bibelen fremstiller historien.

Det er heller ingen språklige bevis for at jødene var holdt som slaver i Egypt. Ord og uttrykk blir raskt overført mellom kulturer, når ulike etniske grupper lever og arbeider sammen, selv for kortere tidsrom. Dersom jødene var i Egypt mer enn noen uker burde det definitivt være spor etter egyptiske ord i det hebraiske språket og hebraiske ord i det egyptiske språket. Det er ikke et eneste felles ord mellom de to språkene!

I tillegg, til tross for stor innsats så har man ikke kunne finne den minste flik av funn/bevis for at hebreerne vandret i ørkenen i førti år heller.

Search
Links
Quote
Det finnes som ingen andre kilder som kan belegge at noen historisk Moses har levd.